Medlem : Innlogging |Registrering |Last opp kunnskap
Søk
Aristokrati av Norge [Modifisering ]
Aristokratiet i Norge refererer til det moderne og middelalderske aristokratiet i Norge. I tillegg har det vært økonomiske, politiske og militære eliteer som - knyttet til hovedlinjer i Norges historie - generelt aksepteres som nominelle forgjengere av det nevnte. Siden det 16. århundre er det moderne aristokrati kjent som adel.
Det aller første aristokratiet i dagens norge dukket opp i bronsealderen (ca 1800 f.Kr. - ca. 500 f.Kr.). Dette bronsearistokratiet besto av flere regionale eliteer, hvis tidligste kjente eksistens daterer seg til c. 1500 f.Kr. Via lignende strukturer i jernalderen (ca. 400 f.Kr. - ca. 793 e.Kr.), vil disse enhetene komme tilbake som små kongerikum før og under Vikingsalderen (s. 793 - 1066). Ved siden av en høvding eller en liten konge hadde hvert rike sitt eget aristokrati.
Mellom 872 og 1050, under den såkalte foreningsprosessen, begynte det første nasjonale aristokratiet å utvikle seg. Regionale monarker og aristokrater som anerkjente King Harald Halfdanson som deres høye konge, vil normalt få vassalage titler som Earl. De som nektet, ble beseiret eller valgte å migrere til Island, etablere en aristokratisk, klanstyrt stat der. Det etterfølgende lendman-aristokratiet i Norge-kraftige feodale herrer og deres familier - styrte deres respektive regioner med stor uavhengighet. Deres status var på ingen måte lik den av moderne adelsmenn; de var nesten halv kongelige. For eksempel var Ingebjørg Finnsdottir fra Arnmødling-dynastiet gift med kong Malcolm III i Skottland. Under borgerkrigen (1130-1240) var de gamle lendmenne svært svekket, og mange forsvant. Dette aristokratiet ble i siste omgang beseiret av kong Sverre Sigurdsson og Birchlegs, hvoretter de ble erstattet av Sverres tilhørere.
Primært mellom det 9. århundre og det 13. århundre var aristokratiet ikke begrenset til fastlandet, men dukket opp i og styrte deler av de britiske øyer, samt Island og Færøyene. Kongeriker, bystater og andre typer enheter, for eksempel Kongeriket Dublin, ble etablert eller besatt enten av nordmenn eller av innfødte vassaler. Andre territorier, for eksempel Shetland og Orkneyøyene, ble direkte absorbert i Kongeriket Norge. For eksempel var Orkels jarl en norsk adelsmann.
Adelen, kjent som hird og deretter som riddere og kamper - ble institusjonalisert under dannelsen av den norske staten i 1200-tallet. Opprinnelig gitt en rådgivende funksjon som kongens tjenere, adelen vokste til å bli en stor politisk faktor. Deres land og deres væpnede styrker, og også deres rettsmakt som medlemmer av rikets rike, gjorde adelen bemerkelsesverdig uavhengig av kongen. På sin høyde hadde rådet muligheten til å gjenkjenne eller velge arvinger eller forgivers til tronen. I 1440 falt de kong Eric III. Rådet valgte selv sine egne ledere som regenter, blant annet Sigurd Jonsson fra Sudreim. Denne aristokratiske makten, som også involverte kirken, varede til reformasjonen da konge ulovlig avskaffet rådet i 1536. Dette fjernet nesten alle adelens politiske grunnlag, og etterlot dem hovedsakelig administrative og seremonielle funksjoner. Senere innvandring av danske adelsmenn (som dermed ble norske adelsmenn) vil ytterligere marginalisere innfødte. I det 17. århundre bestod den gamle adelen nesten helt av danskere.
Etter 1661, da absolutt monarki ble introdusert, ble den gamle adelen gradvis erstattet av en ny. Dette bestod hovedsakelig av handelsmenn og tjenestemenn som nylig var blitt forandret, men også av utenlandske adelsmenn som var naturalisert. Dominerende elementer i den nye adelen var kontorets adel (edel status ved å ha høye sivile eller militære kontorer) og - spesielt fremtredende i det 18. århundre - brev adel (edel status via brev patenter i motsetning til militære eller kunstneriske prestasjoner eller monetære donasjoner) . Basert på 1665 Lex Regia, som uttalt at kongen skulle bli æret og betraktet som den mest perfekte og øverste person på jorden av alle hans fag, og stod over alle menneskelige lover og ikke hadde dommer over hans person, bortsett fra Gud alene, hadde konen hendene fri til å utvikle et nytt og lojalt aristokrati for å hedre sin absolutte regjering. Adelighetene i Danmark og Norge kunne også baske seg i ære av et av de mest monarkiale statene i Europa. Titlene til baron og telle ble introdusert i 1671, og i 1709 og 1710 ble to marquisates (de eneste i Skandinavia) opprettet. I tillegg ble hundrevis av familier overlevet, dvs. uten titler. Monarken kunne demonstrere sin allmektighet, og kunne til og med gå tilbake til edel status ab initio (som om forbannelse aldri hadde skjedd) og løfte døde mennesker til adelsboet. En rik aristokratisk kultur utviklet seg i denne epoken, for eksempel familienavn som Gyldenpalm, "Svanenhielm", "Tordenskiold" ("Thunder Shield"), mange av dem som inneholder partikler som fransk de og tysk von. På samme måte økte kraftig opprettelse av våpenskjold heraldisk kultur og praksis, inkludert visuell kunst.
1814-konstitusjonen forbyttet opprettelsen av ny adel, inkludert teltskip, baronier, familiestasjoner og gebyrhaler. 1821 Nobility Law initierte en lang rekkevidde avskaffelse av adelen som en offisiell eiendom, en prosess der nåværende bærere fikk lov til å beholde sin status og mulige titler samt noen privilegier for resten av livet. De siste lovlig edle nordmennene døde tidlig på det 20. århundre. Mange nordmenn som hadde en edel status i Norge, hadde det også i Danmark, hvor de forblev offisielt adelige.
I 1800-tallet fortsatte medlemmer av edle familier å holde politisk og sosial makt, for eksempel Severin Løvenskiold som Norges guvernør generalsekretær og Peder Anker og Mathias Sommerhielm som statsminister. Aristokrater var aktive i Norges uavhengighetsbevegelse i 1905, og det er hevdet at unionen med Sverige ble oppløst takket være en "virkelig aristokratisk bølge". Baron Fritz Wedel Jarlsbergs personlige effors bidro til at Norge fikk suverenitet i arktisk Svalbard i 1920. Fra 1912 til 1918 var Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne rektor ved Universitetet i Oslo. Når Norge var medstifter og kom inn i NATO, representerte ambassadør Wilhelm Morgenstierne riket da amerikanske president Truman undertegnet traktaten i 1949. Mens de nå handlet som individer i stedet for en enhetlig eiendom, spilte disse og mange andre adelsmenn en betydelig offentlig rolle først og fremst Andre verdenskrig (1940-1945).
I dag har Norge ca 10-15 familier som tidligere ble anerkjent som edle av norske konger. Disse inkluderer Anker, Aubert, Falsen, Galtung, Huitfeldt, Knagenhjelm, Løvenskiold, Munthe af Morgenstierne, Treschow, Werenskiold, og tellingen av Wedel-Jarlsberg. I tillegg finnes det ikke-edle familier som faller patrilinealt fra individer som hadde personlig (ikke-arvelig) edel status, for eksempel Paus-familien og flere familier av tomrummet fra begynnelsen på kontoret. Det er enda fremmed adel i Norge, hovedsakelig norske familier som har opprinnelse i andre land, og som har eller hadde edel status der.
[Moderne historie][Norges historie][Bronsealderen][Vikingetid][Absolutt monarki][Statsborgerskap][Letters patent][Våpenskjold][Visuell kunst]
1.Primeval aristokrati
1.1.Genesis
1.2.Bronsealderen
1.3.Tidlig og sen jernalder
2.Gamle aristokrati
2.1.Små kongeriker
2.2.Samling
2.3.Lendman aristokrati
2.4.Borgerkrigstid
3.Gamle aristokrati i utlandet
3.1.Færøyene
3.2.Grønland
3.3.Island
3.4.Nordøyene (Shetland og Orkney)
3.5.Sørøyene (Mann og Isles)
3.6.Irland
3.7.Diverse
4.Middelalderens sekulære aristokrati
4.1.Hird
4.2.ridder
4.3.Svart død
4.4.Fiefs og festninger
4.5.Tiden av storhet
4.6.Mellom reformasjon og absolutisme
4.7.eneveldet
4.8.Utryddelse
4.9.Kvinner og kvinners rettigheter
5.Middelalderens sekulære aristokrati i utlandet
5.1.Færøyene 2
5.2.Island 2
6.Middelalderens sekulære aristokrati - klosteravsnitt
7.Middelalderklassisk aristokrati
7.1.Bishops
7.2.Canons
7.3.prester
7.4.Setesveins
8.Moderne aristokrati
8.1.Kontor adel
8.2.Letter adel
8.3.Feodal adel
8.4.Huguenotinnvandring
8.5.Økende innflytelse fra nordmenn
8.6.Innføring av stavnsbandet
8.7.År av Struensee
8.8.1814 grunnlov og 1821 adel lov
8.9.1905 Uavhengighet
8.10.Nasjonalisme og tysk okkupasjon
8.11.Nåværende tilstand
9.Noble påvirkning og arv
9.1.Store saker
[Last opp Mer Innhold ]


Copyright @2018 Lxjkh