Medlem : Innlogging |Registrering |Last opp kunnskap
Søk
Lydmasse [Modifisering ]
I musikalsk sammensetning er en lydmasse (også lydkollektiv, lydkompleks, tonedusj, lydmengde eller sky) resultatet av komposisjonsteknikker, der "betydningen av individuelle plasser" minimeres "i preferanse for tekstur , timbre og dynamikk som primære shapers av gest og påvirkning, "skjuler", grensen mellom lyd og støy "(Edwards 2001, s. 326-27).
Teknikker som kan skape eller bli brukt med lydmasse, inkluderer utvidede teknikker som dempet messing eller stryker, flutter tonguing, bred vibrato, ekstreme områder og glissandos som kontinuum for "lydmasse" beveger seg fra samtidig lydende notater - klynger etc. mot stokastiske skyteksturer og 'massestruktur' sammensetningsteksturer som utvikler seg over tid (Edwards 2001, s. 326-27). I en lydmasse erstattes det tradisjonelle konseptet "akkord" eller vertikal "hendelse" av et skiftende, iriserende lydtykke "(Kostka, Payne og Schindler 1995, 546).
Bruken av "akkorder nærmer seg timbres" begynner med Debussy, og Edgard Varèse scorede ofte enkelte instrumental deler, slik at de ville smelte inn i en ensemblet timbre eller lydmasse (Erickson 1975, s. 18 og 21). Utforsket av Charles Ives og Henry Cowell i begynnelsen av det tjuende århundre, utviklet denne teknikken også fra de modernistiske toneklyngene og spredte seg til orkesterskrifter i midten av 1950-tallet og 1960-tallet (Edwards 2001, s. 326-27). "Til forskjell fra de fleste tonale og ikke-tonale lineære dissonanser er toneklasser i det vesentlige statiske. De enkelte tonehøyde er av sekundær betydning, det er lydmassen som er mest" (Reisberg 1975, s. 355). En fransk komponist som er aktiv i denne perioden, hvis musikk tar en lydmåls-tilnærming direkte påvirket av både Debussy og Varèse, er Maurice Ohana (Rae 2001).
[Texture: musikk][Musikalsk sammensetning][Dynamics: musikk]
1.eksempler
[Last opp Mer Innhold ]


Copyright @2018 Lxjkh